Hennummusikken 120 år: – Gødbevarra, for musikk det skal bli...
Musikk ble det. For det var ikke bare tubaen som var ny
Ei diger trekasse med musikkinstrumenter var blitt hentet på Lier stasjon og kjørt med flatvogn helt opp til Hennumtorget, der en gruppe karer ventet i spenning. Instrumentene var innkjøpt hos Brødrene Hals i Kristiania, og pengene lånt i Lier sparebank. Noen dager senere - den 25. oktober 1897 - ble Hennums Musikkforening stiftet. Foreningen besto av åtte mann. Øvelsene foregikk i stuer, verksteder og på låver rundt i grenda.
Og dansen gikk...
Helt fra starten ble Hennummusikken ettertraktet «danseband» på lørdags- og søndagsdansene på slettene i Lier. «Ut på Blåsing», kalte musikantene det da de tok med seg instrumentene til Maurrudløkka, Fjellshaugen, Grindene og andre sletter der det ble arrangert dansetilstelninger. Like etter stiftelsen av Hennummusikken, sluttet to markante musikanter seg til korpset. Hans H. Fuglerud med sin kornett og Hans Christensen Hennum med trekkbasunen bidro til å heve det musikalske nivået. Sistnevnte overtok dirigentstokken etter Svend Bakka og fungerte som dirigent, musiker og drivkraft i korpset i nesten 50 år. Han var pedagog og instruktør og den store inspiratoren for musikklivet i kretsen.
Hennummusikken var godt likt, og de fikk flere spilleoppdrag også utenbygds. Utover på 1920-tallet ble det imidlertid umoderne å bruke korps til dans. Fiolin og trekkspill overtok. Hennummusikken mistet en viktig inntektskilde, og det var kanskje naturlig at flere av musikerne var forbannet på «denna stryken».
Kom broder...
Hennummusikken spilte selvsagt under feiringene av 1. mai og 17. mai.
Flere av korpsmusikantene var tilknyttet arbeiderbevegelsen og medlemmer av Tranby Arbeiderlag. Under 1. maiarrangementene på 1920-tallet marsjerte et langt tog av arbeidere ved Gjellebæk Kalkbrud med Hennummusikken i spissen. Under arbeidernes fane med slagordet «Kom broder og rekk meg din barkede hånd» gikk turen fra Lierskogen helt ned til Arbeiderlokalet ved Ringeriksveien, der appeller og taler ble holdt.
Guttemusikken
På slutten av 1930-tallet gikk det trått for Hennummusikken. I 1939 var det kun en håndfull musikanter igjen, og for å sikre framtidig rekruttering, startet Hans Christensen Hennum Tranby Guttemusikkorps. Nesten alle guttene i kretsen var med, og restene av Hennummusikken hjalp til med musikkopplæring.
Utover 1940-tallet besto korpset av både unge og gamle. På 40-tallet ble for øvrig visse retningslinjer for korpset nedtegnet: Blant annet skulle det betales en krone i bot for å utebli fra øvelsene uten gyldig grunn, og i § to står det at «medlemmene skal holde seg i ro i pausene og hornene skal ikke brukes». Men samholdet og omsorgen for medlemmene sto sterkt. Fra et medlemsmøte i 1943 er det protokollført at «Der bevilges op til kr 75 for de av medlemmene som trenger det til at reparere sine tender for musikkens skyld».
– Sier aldri nei
Uover 1950-tallet varierte medlemstallet sterkt, og mellom 1963 og 1987 lå korpset «på is». Også etter oppstarten i 1988 har Hennummusikken tidvis slitt med rekrutteringen. I 1994 fikk korpset ny dirigent, og Georgi Deltchev må nok ta en del av æren for at korpset talte 25 medlemmer i 1997, 100 år etter oppstarten. I løpet av de siste 20 årene har medlemsmassen økt til nærmere 50, og Hennummusikken har utviklet seg til å bli et habilt amatørkorps.
Repertoaret er blitt mer variert, med symfonisk musikk, musikalmusikk og jazzstandarder i tillegg til tradisjonell korpsmusikk. I 2013 overtok Ingvill Hafskjold dirigentstokken.
Hennummusikken gleder folk med sin musikk under flere faste tilstelninger i løpet av året, med julekonsertene i Tranby kirke som årets høydepunkt.
Skrevet av Stein Styve og publisert: i Lierposten 2. april 2017
KILDE: John W. Jacobsens jubileumshefte «Hennummusikken gjennom 100 år. 1897 - 1997».